Kunskap om klær og moter

Måter å bruke klærne dine på

Her er en del ideer til hva du kan bruke klær du selv har utformet til:

- Du kan lage klær du synes er spesielt pene for å glede deg selv og andre.

- Med egentegnede plagg kan du understreke at du er en sexy person eller signalisere erotiske budskap.

- Du kan tegne klær som tiltrekker folks oppmerksomhet mot deg selv. Hvis du tegner klærne slik at de understreker dine egenskaper, kan du få folk til å vende oppmerksomheten sin mot deg og til å interessere seg for deg.

- Du kan tegne klær med motiver og  slagord for å gi uttrykk for et politisk budskap, til å reklamere for noe eller til å protestere mot noe.

- Med egenutformede klær kan du vise at du vil skille deg ut fra den store ordinære gruppen av mennesker.

- Med egentegnede plagg kan du gi signal om hva du interesserer deg for.

- Med klær du selv har tegnet kan du signalisere at du tilhører en bestemt gruppe i samfunnet.

- Med egenutformede klær kan du signalisere at du er en leder og foregangsperson.

- Du kan lage klær med budskap som viser frem dine meninger og verdier.

- Du kan tegne dine egne klær med spesielle motiver for å vise respekt for noen, eller motsatt gjøre narr av noe.

- Med plagg du selv har tegnet, kan du understreke din styrke og bestemthet.

- Du kan tegne klær for bruk i en klubb eller forening du er medlem av, for eksempel for å markere den rollen du har i denne kretsen.

- Du kan lage klær for bruk i rollespill, eller i skuespill på en scene.

- Hvis du lage klær til bruk i narrespill av forskjellige slag.

- Du kan tegne komiske eller morsomme klær til fornøyelse for deg selv og andre, for eksempel på et party.

- Du kan lage klær for å markere en begivenhet, for eksempel en fødselsdag eller et jubileum.

Noen definisjoner og forklaringer

Bomull: Bomull er tråder produsert av frøhårene på bomullplanten. Hårene renses for selve føet, blekes og spinnes til en tråd. Kjemisk består bomull mest av cellulose. Dette er det samme stoffet som finnes i papir, selv om bomullscellulosen er noe forskjellig fra papircellulosen som er utvunnet av trevirke. Bomull er slitesterkt, luftig,  lite elastisk og tar lett opp vann. Det at bomull tar lett opp vann, er en god egenskap inntil en viss grense. Det gjør at bomull ikke blir klebrig og fuktig på overflaten, men at vannet trekkes inn i tøyet og fordamper derfra igjen.  For å få til klær som er noe mer kompakte og med litt mindre opptaksevne for vann, kan bomull blandes med polyester.

Trigema: Trigema er et klesfabrikant og designfirma som blant annet lager sportsklær og T-skjorter. Klærne fra trigema er tydelig profilerte eller ettersittende, og har en stilig fasong.   De er ofte tydlig innringet i midjen, og bredere rundt skulderpartiet. Det partiet som dekker øverste del av hoften er igjen noe utvidet.  Mange av disse klærne følger derfor kroppskonturne tid den som bruker dem, og viser klart frem brukerens kroppsfasong. Sømmer og kantborder på klærne er plassert slik at de understreker klærnes flotte fasong.

Puma: Puma er en tysk produsent av sportsklær og sko av høy kvalitet. De er kanskje mest kjent for sine fotballskodesign som er brukt av mange kjente fotballspillere som for eksempel  Pelé, Johan Cruijff, Enzo Francescoli, Diego Maradona and Lothar Matthäus. Klærne fra Puma har et ettersittende og komfortabelt design spesielt egnet for en aktiv fritid på sommeren og i varme lokaler.

Dickies: Williamson-Dickie er et amerikans firma som i utgangspunktet produserte slitesterke  arbeidsklær av høy kvalitet og som gir god beskyttelse mot vær og vind. Firmaet produserer også trendige, smarte  hverdagsklær og fritidsklær med den samme høye stoffkvalitet og brukskomfort.

Girlie: Girlie er lette og myke klær for jenter og damer til å ha på overkroppen. De er ettersittende og har en markert jentefasong. Det finnes varianter som T-skjorte, topp og enskuldret topp. De kan ha trang hals, V-formet hals, være singlet eller utringet.

Caps: En caps er en stiv lue med skyggebrem / solbrem.

Fotballdrakt: Du finner fotballdrakter med fasong designet av Nike, Puma, Retro, WC eller Adidas. Du finner drakter i retro-fasong eller engelsk landslagstrøye.

Polyester: Dette er et slitesterkt kunststoff som gjerne blandes med bomull for å gi klærne ønsket stivhet og fasthet. En ester er en forbindelse mellom en karboksylsyre med atomgruppen -cooh og en alkohol som her atomgruppen -oh. Når disse forbinder seg med hverandre får en den sammenbindende atomgruppen  -coo- mellom den opprinnelige syra og opprinnelige alkoholen under avgivelse av vann. I et polyester er mange eneheter blitt lenket til hverandre på denne måten slik at lange trådformede molekyler er blitt dannet. Disse kan så danne en tråd som en vever klær av.

En kan få til en slik mangelenking ved å bruke et opprinnelig stoff som både er en karboksylsyre og en alkohol på en gang ho-R-cooh, eller bruke to stoffer hvor det ene har to alkoholgrupper ho-R1-oh og det andre to hydroksylgrupper hooc-R2-cooh. Siden mange stoffer kan brukes til å lage polyester, finnes mange typer polyester med forskjellige egenskaper. Polyester trekker ikke til seg vann, er kompakt, lite elastisk og holder godt på fasongen. For å få til et klesplagg med polyesterens gode egenskaper men med størrre luftighet eller elastisitet, veves ofte polyester sammen med øvrige stoffer, som for eksempel bumull eller ull.

Flex-tryck: ved dette trykket skjæres motivet ut av et  veldig tynt og mykt kunststoffark. Dette presses så inn i klesplagget under høyt trykk. Motivet blir svært glatt når det er presset inn i klesplagget.

Flock-tryck: Ved dette trykket skjæres motivet ut av et mykt kunststoff-ark. Dette presses så inn i klesplagget under høyt trykk. Kunststoffarket er imidlertid noe opphøyet og ruglete, slik at motivet vises som et relieff på plagget og med en tydelig tekstur.

Om moter, trender og stiler

Moter, trender og stiler finnes i alle bransjer, men begrepene bukes mest om klesbransjen og bransjer som har med innreding å gjøre. En stil er et mønster for hvordan ting skal se ut. En mote kan sies å være en stil eller en kombinasjon av stiler som i øyeblikket er populær. En trend er den måten en mote utvikler seg på i øyeblikket. Trenden viser hva som snart vil bli mote, eller bli enda mer mote enn det allerede er, men som ennå ikke har fått sitt høyeste popularitetsnivå.

I denne forbindelse kan en også definere tradisjon. En tradisjon er en stil eller kombinasjon av stiler som folk er lært opp til å bruke, som hver generasjon påny lærer å bruke,  som folk buker uten å begrunne bruken for seg selv eller andre, som folk føler seg trygge og komfortable med, men som også kan fortone seg kjedelig. Hvis en mote varer lenge nok, kan den utvikle seg til en tradisjon.

De fleste moter går gjennom flere stadier før de finnes på markedet som klær en kan kjøpe. Det begynner ofte med en ide som kommer fra helt andre steder enn motehus eller klesfabrikanter.

Opprinnelsen til en moteide kan rett og slett være en tidligere mote. Moter har en tendens til å ligne hverandre med jevne mellomrom, for eksempel 15-25 år.

En moteide kan også komme fra tradisjonelle klesutforminger i bestemte etniske miljøer. På 70-tallet var for eksempel lodenjakker, lodenfrakker og øvrige lodenklær på mote. Loden er et bestemt tradisjonel ullstoff som brukes i Alpene. Litt tidligere på 70-tallet var indiske bomullsskjorter stor mote, spesielt i ungdomsmiljøer.

Ofte kan en kjent rockegruppe, et kjent dansekompani eller andre populære artister være ideskaperen. Kjendiser får av og til laget klær til seg etter egne ideer og opptrer med disse.

Andre ganger kan ideen komme fra en kjent film. Manusforfatter eller regissør kan ha originale ideer til hvordan rollefigurene skal være kledd og får laget kostymer etter disse ideene. Et eksempel på dette er filmen "Den store Gatsby" fra 70-tallet, hvor hvite dresser eller drakter var et hovedtema.

Moter kan være politisk motivert. Motebildet som utviklet seg på 60-tallet og 70-tallet var sterkt inspirert av ungdomsopprøret. En avlegger av dette opprøret var diverse sterkt venstreradikale bevegelser, radikale miljøbevegelser og visse østligreligiøse, kristne og muslimske bevegelser. Disse bevegelsene skapte sine moteretninger og påvirket også de motene som ikke var like sterkt politisk motiverte. I en periode på 70-tallet kunne en med temmelig stor sikkerhet avgjøre utfra klærne hvilet politisk ståsted mange personer hadde og tildels også religiøs tilknytning.

Ideene kan også komme fra individuelle kleskunstnere som lager originale klær som trensettere innen ungdomsmiljøer, selskapsmiljøer eller bestemte utadvendte yrkesgrupper går med.

Trendsettere er personer som leter frem nye stiler til å gå kledde i, og viser dette frem for sin omgangskrets og øvrig publikum. Trendsetterne spiller en stor rolle med å spre nye moteideer på dette stadiet og også på senere stadier. For å være en vellykket trensetter må en ikke bare være villig til å fange opp nye originale ideer, strømninger og moter, men også være kjent og populær i bestemte kretser. Noen ganger er ideskaperne selv også trendsettere ved at de bruker ideene sine praktisk og på den måten viser ideene frem.

Det neste stadium er at kjente motehus eller moteskapere lærer om ideene og lager kreasjoner i henhold til disse. Motehusene kan selvfølgelig også unnfange ideer på egen hånd. Kreasjonene som motehusene lager er ofte ytterliggående. Noen er ment bare for fremvisning eller for spesielle anledninger, og de er ment å bæres av kjente folk eller folk med god økonomi. Ved motehusenes kreasjoner blir ideene kjent for et større publikum og for klesfabrikantene som lager klær til folk flest.

Vanligvis lager motehusene en kolleksjon for to sesonger i året, høstsesongen og vårsesongen, og holder visninger av klærne forut for hver sesong.

Også på dette stadiet spiller trendsetterne en stor rolle. Motehusene prøver aktivt å få så mange kjente trendsettere som mulig til å bære klær kreert av nettopp dem selv.

Nyhetsmedia og deriblant motemagasiner spiller også en stor rolle på dette stadium. Dels lager de reportasjer om nye motekreasjoner og motetrender, og dels lager de reportasjer om personer som opptrer som trendsettere. Gjennom massemediane får et større publikum vite om nye motetrender.

Det neste stadium er at de større klesfabrikkantene tegner modeller i henhold til de nye ideene og bringer disse klærne ut på markedet. Noen ganger lar de også kjente motehus eller kleskunstnere designe kreasjoner for seg som så massefabrikkeres av de store klesfabrikkantene.

Det siste stadiet er at klesfabrikantene produserer klærne i henhold til den nye moten, distribuerer dem og markedsfører dem via massemedia og show av forskjellig slag.

Trendsetterne spiller som nevnt en store rolle forat noe skal bli mote og forat en mote skal få stor innflytelse. Tradisjonelle trendsettere har gjerne vært kjente jet-set personer som skuespillere, rockeartister, visse politikere, konglige, kunstnere eller øvrige kjendiser med en ofisiell status. Nå for tiden er imidlertid trensetterne personer som er populære i visse kretser, men som ikke har noen spesiell offisiell status. Det kan for eksempel være unge personer som er kjent i utelivet eller i det populære selskapslivet - personer som ofte blir karakterisert med adjektivene hippe, funky, progressive, eller andre adjektiver som ikke har noe klart innhold, men som en bruker på populære personer.

Etter hvert som Internettet har blitt stadig viktigere, er personer med en sterk kontaktflate på Internet blitt stadig viktigere trendsettere. Trendpåvirkningen skjer via blogging, chatting, bruk av webkamera, videoer, videodatabaser som YouTube, Billeddatabaser som Flickr, etc.

Alle kommersielle aktører på alle stadier i en motes tilblivelse  innen motebransjen er på aktiv jakt etter viktige trendsettere, for å engasjere dem eller benytte dem på forskjellig måte i markedsføring av nye moter. De overvåker aktivt media som YouTube og Flickr, de er å finne på chattemedia i Internettet, og de frekventerer house-parties eller øvrige populærarrangementer hvor trendsettere kan tenkes å bevege seg.

Nå finnes det også trendsettere so overhode ikke bryr seg om moter eller ideer andre har skapt, men som har sine egne ideer innen livsstil, deriblant klesstil, og iverksetter disse. Og så synes mange andre at de samme ideene er gode og tar etter. Disse trendsetterne kan ha stor innflytelse på hva slags moter som kreeres i de forskjellige motehusene. Motehusene overtar ideene til disse trendsetterne og utvikler dem videre.

Hvor lenge varer så en mote. Det varierer stekt. Noen moter varer bare en sesong. Noen moter varer mange sesonger. Atter andre moter utvikler seg gradvis fra sesong til sesong gjennom mange år, og blir etterhvert noe helt annet enn hva den opprinnelig ble. Varer en mote lenge nokk, kan den bli permanent og derved utvikle seg til en tradisjon.