Et høyt fettkonsum eller konsum av kombinasjonen karbohydrater og fett forårsaker overvekt, hjerteproblemer og øvrige helseproblemer. De forskjellige fettypene har imidlertid en veldig forskjellig effekt på helsen. Her er en oversikt over de forskjellige fettypens effekt og hvordan du kan bedre helsa di med riktig fettinhold i kosten.

Enumentet fett (hovedsakelig omega-9-enumettet) - Denne fettypen forebygger hjertesykdom og blodåresykdommer i moderate mengder. Disse fettypene reduserer også betennelsestilstander.  Derfor reduserer de risikoen for å få kreft, tarmbetennelser og revmatisme.

Omega-3-flerumettet fett  - Denne fettypen forebygger hjertesykdom og blodåresykdommer i moderate mengder. Disse fettypene virker sterkt reduserende på reduserer betennelsestilstander.  Derfor reduserer de risikoen for å få kreft, tarmbetennelser og revmatisme.

Omega-6-flerumettet fett - Denne typen fett reduserer risikoen for hjertesykdom i moderate mengder. Den forårsaker imidlertid betennelsesreaksjoner. Slike reaksjoner er gode hvis de er moderate, eller er et svar på skadelige faktorer som kan true kroppen. Men en konstant høy betennelsesaktivitet er farlig, og kan forårsake revmatisme, hjerteproblemer og kreft. Et høyt konsum av denne fettypen er derfor farlig.

Mattet fett - Mettet fett er antakelig ikke skadelig i mindre mengder. Ved et høyere konsum gir mettet fett et høyt kolesterolinnhold i blodet, forårsaker tilstopping av blodårene, forårsaker koronær hjertesykdom og øker risikoen for angina pectoris , hjerteinfarkt og infarkt i øvrige organer.

Kolesterol - Dette er et fettlignende stoff som finnes i maten, men også lages av mettet fett som konsumeres. Et høyt inntak av mettet fett eller av kolesterolet selv vil derfor høyne blodets kolesterolinnhold. Kolesterol er et nødvendig stoff, men i høyere konsentrasjon forårsaker det koronær hjertesykdom og øker risikoen for angina pectoris , hjerteinfarkt og infarkt i øvrige organer.

Transfett - Denne fettypen lages ved kjemisk prosessering og tilsettes mange matvarer for å gi dem en bestemt type konsistens. Transfett er flerumettet fett hvor den kjemiske prosesseringen har rettet ut molekylfasongen far en buet fasong til en sikksakkfasong. Fett som naturlig produseres i planter og dyr, såkaly cis-fett har buet molekylfasong. Denne fettypen er særdeles farlig. Den er en viktig årsak til hjertesykdom, revmatisme  og kreft.

Det er imidlertid ett unntak. Fettsyren konjugert linolensyre ser ut til å være bra for huden og hjelpe til å redusere overvekt hvis den tas i mindre mengder. Konjugert linolensyre finnes i melk og smør og kan fås kjøpt som kosttilskudd. Konjugert linolsyre er halveis trans-fettsyre og halvveis cis-fettsyre.

Den vanlige europeiske og amerikanske  kostholdet inneholder for meget fett og karbohydrater kombinert. Fettet som konsumeres er generelt en blanding av mettet fett og omega-6-flerumettet fet og transfett. Dette farlige fettkonsumet forårsaker overvekt, og er antakelig en viktig årsak til hjertesykdom, kreft, betennelsesmessige tarmsykdommer, revmatisme og andre betennelsestilstander.

Et vanlig råd er å la 25-30% av energien en trenger komme fra fett og resten fra karbohydrater. Såkalte eksperter er imidlertid ikke enige på dette punktet. Noen anbefaler et høyt innhold av fett og et lavt innhold av karbohydrater, mens andre anbefaler et lavt fettkonsum og et høyere karbohydratkonsum.

Disse anbefalingene kombineres gjerne med anbefalinger om et høyere proteininnhold enn hva vanlig er i norsk kosthold. Ved et høyere proteininnhold må den totale mengden av fett pluss karbohyrdater samlet også reduseres, idet proteiner også inneholder energi. Atkinson-dietten er en ekstremvariant av høyfettinnhold-diettene som vel kanskje er inspirert av tradisjonell anglosaksisk bondekost, mens den gresk-norske Fedon Lindbergs noe mer moderate anbefalninger mest er inspirert av middelhavsdietten.

I alle fall bør ikke kombinasjonen av fett og karbohydrater være større enn til å dekke det daglige energibehovet ditt, hvis du ikke vil legge på deg. Hvis du vil ta av i vekt, må det være mindre.

Det er veldig lett å få i seg mye mer fett enn en trenger. Ferdigmat inneholder ofte betydelige menger fett. Smører du smør eller margarin på en brødskie og legger oppå en skie ost har du allerede en gedigen fettbombe. Brødet inneholder allerede tilsatt fett, og ofte veldig usunt fett, smør og margarin er fett kortoggodt og en osteskive inneholder fra 20-70% fett avhengig av ostesorten.

Enumettet fett - Ideelt bær 30& av fettkonsumet være av denne typen. Du finner den i olivenolje, rapsolje, pistasjer og mandler

Omega-6-flerumettet fett. 30% av fettkonsumet bør være av denne fettypen. Den finnes i soyaolje, kornoje, solsikkefrø og mange typer nøtter.

Omega-3-flerumettet fett - 20% av fettkonsumet bør være fra disse fettsortene. Hvis du lider av betennelsespregede sykdommer som revmatisme eller tarmbetennelser, bør du øke konsumet av denne fettypen ytterligere. Du finner den i fet fisk, sjømat, selolje, linfrøolje og marine oljer.

Mettet fett - Ikke mer enn 15% av fettkonsumet bør være mettet fett. Mettet fett finnes rundt rødt kjøtt fra pattedyr slik som ku, okse, sau og gris. Du finner det også i melk.

Kolesterol - Kolesterolnivået i kroppen avhenger av en kombinasjon av inntaket av selve kolesterolet og av mettet fett som kan omdannes til kolesterol i kroppen. For å holde et lavt kolesterolnivå, må du ikke konsumere mye mettet fett og ikke for mye av matvarer som inneholder mye kolesterol. Kolesterolholdige matvarer er egg og rogn, og også melkefett og fett fra pattedyr inneholder kolesterol.

Du trenger imidlertid noe kolesterol, så et visst konsum av egg og melkefett for eksempel er greit.

Trans-fett - Denne fettypen skal ideelt ikke være en del av kostholdet i det hele tatt. Margarin, ferdiglagede kaker, og snacks inneholder ofte tilsatt trans-fett.Det er derfor viktig å redusere bruken av margarin, ferdigkaker og snacks. Transfett tilsettes også ofte i brød, og en bør sjekke innholdet av denne type fett i brødet en spiser.